Som i de fleste andre idretter, og særlig blant dem som ikke står på OL-programmet, er verdensmesterskapet den aller gjeveste konkurransen også i orientering. Mange nordmenn har hentet heder og ære i VM-løyper, men de siste årene har vært preget av stadig sterkere konkurranse fra flere land.
Sjansen til å bli en legende
Orientering er for noen en kontroversiell sport, fordi mange kan ha vært borti den som barn og hatt dårlige opplevelser. Enkelte store løpere har til og med gitt skolen skylden for å ødelegge for orientering gjennom å følge dårlige og utdaterte opplegg. Men for alle som driver med orientering er selvfølgelig VM-tittelen den store drømmen, og det som skal til for å bli en virkelig legende i sporten.
Selv om orientering har eksistert som sport i nesten 150 år, var det først i 1966 at det ble arrangert VM. VM i orientering arrangeres hvert år, i likhet med for eksempel VM i nordiske grener på ski.
Opprinnelig var det bare to konkurranser i VM, en individuell konkurranse og en stafett. Den individuelle var det som i dag kalles langdistanse, et langdrygt løp med løpstid godt over en time. Denne distansen kalles noen ganger også for klassisk.
Etter hvert har det kommet flere distanser til, inkludert mellomdistanse og sprint. Disse navnene kan være litt forvirrende hvis man ikke kjenner sporten, for løpstiden i såkalt sprint er om lag som 5 000 meter i fri-idrett eller 10 000 meter på skøyter.
Det er med andre ikke snakk om noen sprint i egentlig forstand, men bare et betydelig kortere løp enn det klassiske. En mellomdistanse er gjerne 2-3 ganger så langt som sprinten.
Ny arrangementsform
Siden 2019 har det blitt endringer i hvordan VM arrangeres. VM går nå hvert år, men annenhver gang er det " skog-VM" med mellom- og langdistanse og " sprint-VM" med bare sprint og sprintstafett på programmet.
Dette gjør det enda mer spennende å følge med, fordi løpere med ulike egenskaper må toppe formen på ulike distanser fra år til år.